Norsk Epidemiologi (Jan 2007)

Kan lokalbaserte strategier bidra til å redusere sosiale helseforskjeller? MoRo-prosjektet – bakgrunn, hovedresultater og erfaringer

  • Anne Karen Jenum,
  • Catherine Lorentzen,
  • Sidsel Graff-Iversen,
  • Sigmund Andersen,
  • Ann Kristin Ødegaard,
  • Ingar Holme,
  • Kåre Birkeland,
  • Yngvar Ommundsen

Journal volume & issue
Vol. 17, no. 1
pp. 49 – 57

Abstract

Read online

I en multietnisk bydel i Oslo med høy dødelighet og lav sosioøkonomisk status ble en teoribasert befolkningsrettet intervensjon for å fremme fysisk aktivitet utviklet og evaluert. Alle i alderen 31-67 år i intervensjonsbydelen og et aldersmatchet utvalg i kontrollbydelen ble invitert til en helseundersøkelse i 2000, og 2950 (48%) møtte. Store etniske forskjeller i diabetesforekomst ble funnet. I aldersgruppen 30-59 år var forekomsten hos sør-asiatiske kvinner 27,5% (95% KI 18,1-36,9) og hos menn 14,3% (8,0-20,7), mot 2,9% (1,9-3,9) hos norske kvinner og 5,9% (4,2-7,5) hos menn. De etniske forskjellene var signifikante etter justering for alder, midje/hofteratio, fysisk aktivitet og utdanning. Etter ytterligere justering for kroppshøyde var OR for kvinner (også justert for paritet) 6,0 (2,3-15,4) og for menn 1,9 (0,9-4,0). En sterk invers assosiasjon mellom diabetes og utdanning og inntekt ble funnet hos de vestlige. Hos innvandrere ga økt inntekt økt risiko for diabetes. Etter intervensjonen møtte 67% til oppfølgingsundersøkelsen i 2003. Endringer i fysisk aktivitet, dagligrøyking og biologiske variabler ble beregnet hos dem som møtte begge ganger. Netto økning i fysisk aktivitet (forskjell i endring fra 2000-2003 mellom bydelene) var 9,5% (p=0,008). Andel inaktive ble redusert med 22%. Andelen som gikk opp i vekt, ble redusert med 50% i forhold til kontrollbydelen (p<0,001). Gunstige effekter ble funnet for kolesterol/HDL-kolesterol ratio, triglyserider og glukose, systolisk blodtrykk og andel dagligrøykere. Resultatene for vekt, lipider og glukose var sammenlignbare for deltakere med høy og lav utdanning, og vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Teoribaserte intervensjoner for å endre atferd og biologiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes i lokalsamfunn med høy dødelighet og lav sosioøkonomisk status, bør inngå i en nasjonal strategi for å redusere sosiale helseforskjeller.