Når brukerne innoverer - Brukerstyrt personlig assistanse som sosial innovasjon

Abstract

Innovasjoner i den offentlige velferdssektoren er risikofylte. Problemene er ofte sammensatte og kompliserte, og det kan være vanskelig å forutse negative effekter. Ved radikale innovasjoner vil risikoen øke ved at uforutsigbarheten blir større. I artikkelen analyserer vi utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som en radikal sosial innovasjon. I BPA stilles autoritetsforholdet mellom tjenesteytere og tjenestebrukere på hodet ved at brukerne skal styre ordningen. Vi stiller spørsmålet om hvilken skjebne BPA som en brukerinitiert radikal innovasjon har fått etter som den har blitt en del av den offentlige velferdspolitikken, og hvordan offentlige myndigheter har forholdt seg til ordningens «radikalisme». Det empiriske grunnlaget er en studie av offentlige dokumenter fra starten av 1990-tallet og fram til i dag, og en case-studie av implementeringen av BPA i ti kommuner. Samlet framstår et flertydig bilde. På den ene siden kan det sees klare tendenser til at offentlige myndigheter søker å stramme til ordningen gjennom ulike «reaktive» virkemidler. Andre utviklingstrekk kan på den annen side bidra til at ordningens særpreg beholdes og sikres, men samtidig kan måten endringene implementeres på bidra til å underminere BPAs særpreg. Nøkkelord Sosial innovasjon, brukerinitiering, statlig politikk, kommunal implementering, flertydig utvikling