Bokmål, nynorsk eller språklig nøytral?

Abstract

Artikkelen presenterer en empirisk studie av språklig praksis knytta til målform på 277 kommuners nettsider. Materialet er todelt. Del 1, som blei samla inn høsten 2019, omfatter 271 kommuner som enten har målvedtak om nynorsk eller er språklig nøytrale. Del 2 blei samla inn våren 2020 og omfatter seks nye, sammenslåtte kommuner som består av tidligere kommuner med ulike målvedtak, der minst én hadde vedtak om nynorsk. Studien søker svar på denne problemstillinga: I hvilken grad er det samsvar mellom kommunenes målvedtak og kommunenes målformpraksis på nettsidene? I artikkelen dokumenteres manglende samsvar mellom målvedtak og målformpraksis i mange kommuner og konsekvenser av kommunesammenslåing. Et hovedfunn er at språklig nøytrale kommuner i all hovedsak fungerer som bokmålskommuner på sine nettsider. Vi drøfter på bakgrunn av dette språknøytralitet ut fra språkrettighetsteori, og særlig hva som ligger i begrepet språklig nøytral kommune.