Samrefleksjon – en veiledningsmetodikk for sykepleierstudenter i praksis?

Abstract

I denne studien utforskes sykepleierstudenters erfaringer med samrefleksjon over praksisfortellinger ut fra et definert rammeverk, for å få dypere forståelse av studentens lærings- og danningsprosess i klinisk praksis. Studien har et kvalitativ design. Deltakerne var studenter som hadde praksis i spesialisthelsetjenesten. Andre- og tredje års studenter deltok i studien. Datamaterialet var skriftlige refleksjonsnotater som ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Tre temaer kom frem av analysen: Betydningen av samrefleksjon for forståelse av sykepleie, betydningen av samrefleksjon for utøvelse av sykepleie og betydningen av samrefleksjon for studentens danningsprosess mot å bli sykepleier. Resultatet viser at samrefleksjon i veiledning, der teori relateres til praksisfortellinger, fremmer forståelse og kunnskap. Denne forståelsen og kunnskapen kan bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i utøvelse av omsorg og sykepleie. Utdanningen bør legge til rette for veiledning med samrefleksjon som ivaretar studentene og stimulerer deres lærings- og danningsprosess mot å bli sykepleier.

Keywords

• kvalitativ metode
• omsorgsvitenskapelig teori
• praksisfortellinger
• refleksjon og veiledning