Dobbel nedstengning: Beboeres erfaringer med rehabilitering av en kommunal bygård under koronapandemien

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi beboeres erfaringer med en omfattende rehabiliteringsprosess i en kommunal leiegård under koronapandemien. Gjennom kvalitative intervjuer med beboerne utforsker vi hvordan de har opplevd denne tiden, og hvordan det å være leieboer kan ha påvirket opplevelser og tolkningen av prosessen. Ved hjelp av symbolsk antropologi fokuserer analysen på forskjellige grenser som ble utfordret, og hvordan opprettholdelsen av disse grensene påvirket beboernes livskvalitet, trygghet og verdighet under rehabiliteringsprosessen. Beboerne opplevde prosessen som særlig utfordrende under den sosiale nedstengningen. De levde uten dagslys i flere måneder, og de opplevde at de ble frarøvet trygghet og kontroll over sitt hjem og privatliv. Kaos trengte inn i hjemmene i form av støy, støv og arbeidere. Beboernes sosioøkonomiske situasjon gjorde at det var ekstra utfordrende å skjerme seg fra situasjonen. Beboerne var i liten grad involvert i prosessen, noe som bidro til en opplevelse av mindreverdighet, fremmedgjøring og avmakt. Analysen viser at bolig og hjem ikke kan sees uavhengig av materielle, sosiale, symbolske og følelsesmessige relasjoner.

Keywords

• kommunal bolig
• rehabilitering
• livskvalitet
• koronapandemi
• grenser
• public housing