Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk (Oct 2024)

Lek med håndbrekket på: en studie av lekens møte med målstyrt læringsaktivitet i første klasse

  • Lene Cherize Haugland Sirevåg

DOI
https://doi.org/10.23865/ntpk.v10.5995
Journal volume & issue
Vol. 10, no. 5

Abstract

Read online

Artikkelen undersøker hva som skjer når lekens ustyrlige kraft rammes inn av målstyrt læringsaktivitet i første klasse. Studien er en etnografi fra over ett års feltarbeid i en barneskole i Norge. I lys av nyere lekteori viser resultatene at leken utfordrer undervisningens formål, samtidig som det formålsstyrte på paradoksalt vis risikerer å ødelegge for sentrale kvaliteter i leken. Det er en klar uttalt støtte til leken blant lærerne, og tilrettelegging for dens eksistens, men ambivalens i møte med lekens mangfoldighet når den kommer på kollisjonskurs med pedagogiske intensjoner. Ambivalensen setter håndbrekket på den spontane, skapende kraft som kjennetegner barnas lek og deres forestillinger om den. Artikkelen diskuterer om iveren etter å innlemme lek i pedagogisk praksis tar for lite hensyn til lekens egen logikk. Risikoen kan være redusert forestillingsevne om hva lek er, og på paradoksalt vis føre til at lek inviteres inn i skolen, men samtidig settes håndbrekket på for hva den kan være. Artikkelen viser at lek i pedagogisk praksis er en krevende og paradoksal øvelse som krever varsomhet for å unngå at leken krymper til en størrelse der barna, som vi inviterte leken inn for, ikke lenger kjenner den igjen. English abstract Play With the Brakes On: A Study of Play Encountering Learning Activities in a Year One Classroom The article explores what happens when the unruly force of play is encased in learning goal-oriented activities in a first-grade setting. It is an ethnographic study using data from over a year of fieldwork in a primary school in Norway. Considering recent play theory, the study finds that children’s play challenges the purpose of the teaching, and that goal-oriented approaches paradoxically risk undermining essential qualities of play. There is clear support for play and the facilitation of its existence; ambivalence occurs however when play ruptures pedagogical intentions. Ambivalence occurs, however, when play ruptures pedagogical intentions. This ambivalence puts a brake on the spontaneous creative force that characterizes children’s play and their understanding of it. The article discusses whether the eagerness to incorporate play into pedagogical practice insufficiently recognizes the inherent logic of play. There may be a risk of reduced understanding of what play is, which paradoxically leads to a welcoming of play, while simultaneously constraining what it can be. Integrating play into educational practices is a challenging paradoxical exercise. Caution is required to avoid play turning into something that children, whom play was supposed to engage, no longer recognizes it.

Keywords