Endringer i Sametingets valgmanntall og den nye samepolitikkens grunnleggende karakter<subtitle>Valgdemografiens betydning for utviklingen av samepolitikken som urfolkspolitikk</subtitle>

Abstract

Veksten i Sametingets valgmanntall har på kort tid endret tyngdepunktet fra nord til sør og fra bygd til by. Dette bidrar til å åpne rommet for hva «samiskhet» innebærer, noe som forsterker både veksten og endringene av valgmanntallet. Denne utviklingen gjør at valgmanntallet kommer i stadig større ulikevekt med den nye samepolitikken hvor urfolksrettigheter til land og ressurser i kjerneområdene er den grunnleggende karakteren. En slik ulikevekt presser for endringer av valgdemokratiets regler og praksiser. Vi foretar en politisk sosiologisk analyse av endringene i samspillet mellom hvem som står i valgmanntallet, hvor den nye samepolitikken har sitt nedslagsfelt, og hvilke grunnleggende politiske saker samepolitikken handler om. Vi går gjennom ulike utviklingsscenarioer for å møte utfordringene. Utfordringene har ingen enkle løsninger fordi den nye samepolitikken handler om mer enn hvem den skal tjene. Det handler i minst like stor grad om hva som gjør samepolitikk til urfolkspolitikk, og hvor den skal gjelde.

Keywords

• Same- og urfolkspolitikk
• institusjonell endring
• valgordning
• demokratisk representasjon
• demografi
• Sámi and indigenous politics