Tenkning som møteplass mellom taushet og tale

Abstract

Skole og utdanning trenger en forståelse av tenkningens natur som ikke bare er basert på epistemologiske, psykologiske eller nevrofysiologiske teorier. Denne artikkelen gjør tenkningen til gjenstand for en fenomenologisk studie, ved å kartlegge tenkningens strukturelle og funksjonelle egenskaper i et førstepersonsperspektiv. To sider ved tenkningen identifiseres, den ene eksplisitt, språkliggjort og knyttet til analyse, og den andre implisitt og taus, knyttet til mønstergjenkjennelse. I vestlige kulturer har den språkliggjorte siden ved tenkning stått sterkt, mens østlige kulturer i større grad har vært oppmerksomme på tenkningens tause side, som man bare indirekte kan bli oppmerksom på. Mønstergjenkjennelse henger sammen med et holistisk syn og erfaringen av syklisk tidsfølelse, mens språkliggjort analyse har sammenheng med lineær tidsoppfatning og kausalitet. Artikkelen drøfter til slutt mulige forklaringer på hvordan disse to aspektene ved menneskets kognisjon tok form evolusjonært.

Keywords

• analyse
• mønstergjenkjennelse
• fenomenologi
• human evolusjon
• tid