Gjørv-kommisjonen: Nasjonal terapi og forvaltningspolitisk legitimitet

Abstract

22. juli-kommisjonens rapport ble møtt med noe nær samstemt begeistring i media, fra høringsparter og i det politiske miljøet da den ble lansert i 2012. Rapporten framsto som grundig og ærlig, men etter nærlesing i enkelte politi- og fagmiljøer ble det etter hvert avdekket noen klare analytiske svakheter. Kan en rapport være både god og dårlig på en gang, og betyr det noe? Svaret på begge spørsmålene er ja. Vårt utgangspunkt er å skille mellom de emosjonelle og de administrative behovene som oppstår etter en nasjonal katastrofe: terapeutisk sorgbearbeiding versus forvaltningspolitisk læring. Vår påstand er at slik kommer ett dilemma og ett paradoks til syne. Dilemmaet er at hvis en utredning skal fungere terapeutisk, kan den ikke samtidig inneha alle de kvalitetene som kreves av en treffsikker forvaltningspolitisk analyse. Paradokset er at rapportens terapeutiske suksess ga den en forvaltningspolitisk legitimitet dens analytiske kvaliteter ikke gjør den fortjent til.

Keywords

• Gjørv-rapporten
• 22. juli-kommisjonen
• Sorgterapi
• forvaltningspolitisk legitimitet
• Gjørv Report
• 22 July Commission