Sparkesykkelmakerne og yrkesfag<subtitle>En transaksjonsanalyse av kunnskap som ikke teller</subtitle>

Abstract

Den norske skolen tar sikte på å inkludere alle elever, men hva skal de inkluderes i? Hva er kunnskap? Og lærer vi alle på samme måte? Hva om idealet om å behandle alle likt skaper ulikhet? Artikkelen tar utgangspunkt i et feltarbeid blant ungdomsskoleelever som lager sparkesykkel på en videregående skole. Sparkesykkelproduksjonen var del av et lokalt tiltak – «Åssiden-modellen» – opprettet i Drammen for å hjelpe unge i overgangen fra ungdomsskole til yrkesfaglige utdanningsprogram. Artikkelen analyserer undervisningen i lys av kunnskapsantropologi og det viktige skiftet hvor kunnskapsutvikling ikke lenger tar utgangspunkt i språket, men tvert imot at begrepene kommer først. Dette får konsekvenser for hvordan antropologer utforsker kunnskapsuttrykk. Studiet av mangfold og kompleksitet blir det sentrale. Samtidig kan dette søkelyset på variasjon paradoksalt nok ha medført en underliggende forestilling om det motsatte, at vi under alle forskjellene lærer kunnskap på samme måte. Artikkelen bygger videre på premisset om at all kunnskap er sosial praksis, men stiller spørsmål om hvordan et slikt perspektiv kan forklare brudd og forskjeller mellom ulik kunnskap. For å svare presenterer artikkelen en transaksjonsanalyse basert på Barths kunnskapsantropologiske bidrag hvor kunnskapsoverføring forstås som transaksjoner mellom eksperter og noviser. Analysen viser at Åssiden-modellen, i motsetning til annen klasseromsundervisning, handler om at når vi ikke lærer samme kunnskap, så er heller ikke rammen vi lærer innenfor den samme. Den norske skolen skaper ulikhet fordi den ikke tar hensyn til dette.

Keywords

• Yrkesfag
• praktisk kunnskap
• ungdom
• arbeidslivsfag
• utdanning
• kunnskapsantropologi