Profesjonsveileder og barnehagelærerutdanner: et profesjonsdannende og etisk anliggende

Abstract

Profesjonsveilederollen i barnehagelærerutdanningen er ny og lite utforsket. I denne artikkelen ser vi på hvordan denne rollen kan forstås og utøves av lærerutdannerne på campus, med utgangspunkt i et relasjonsetisk perspektiv på profesjonsdannelse. Studiet ble gjennomført som en longitudinell kollektiv selvstudie, med utgangspunkt i fire barnehagelærerutdanneres refleksjoner rundt profesjonsveilederrollen. Datagrunnlaget er basert på refleksjonsnotater, journaler fra undervisning og veiledning, samt lydopptak av planleggings- og selvstudiemøter. Basert på tematisk narrativ analyse av datamaterialet diskuterer vi to hovedtemaer: 1) profesjonsveilederen i møte med enkeltstudentene – et relasjonelt og etisk risikoprosjekt, og 2) profesjonsveilederen i møte med egen undervisningspraksis – en dialogisk og anerkjennende væremåte. I artikkelen belyser vi hvordan en systematisk refleksiv praksis samt etisk og relasjonell bevissthet får betydning for barnehagelærerutdanneres profesjonsutøvelse- og dannelse. Vi tematiserer også usikkerheten og navigeringen som kan følge en slik kollektiv bevissthet. Vi argumenterer for at hvis vi forventer at studenter skal utvikle reflekterende holdninger til deres fremtidige pedagog- og veilederrolle, er det viktig at vi modellerer en reflekterende og utforskende pedagogrolle i møte med studentene.

Keywords

• barnehagelærerutdanning
• etikk
• kollektiv selvstudie
• profesjonsdannelse
• profesjonsveiledning