Samarbeidsutfordringer i norsk helsetjeneste − betydning for klinisk arbeid

Abstract

Introduksjon: Artikkelen oppsummerer og syntetiserer funn fra et forskningsprosjekt der vi studerte samarbeidsutfordringer i fire ulike kontekster i norsk helsetjeneste fra ansattes og pasienters perspektiv. Metode: Resultatene av de fire delprosjektene er oppsummert i åtte artikler som utgjorde vårt empiriske materiale i denne studien. Vi anvendte meta-etnografi som metode for å integrere, oversette og syntetisere temaene og konseptene i de åtte artiklene for å forstå betydningen av samarbeidsutfordringer for klinisk arbeid. Resultat: Fagpersonenes samarbeid ble, på tvers av de ulike kontekstene, hemmet av organisatoriske og individuelle forhold, inkludert ulikhet i profesjonell makt, kunnskapsbase og kultur. Mangelfullt samarbeid mellom fagpersoner vanskeliggjorde klinisk arbeid. Pasienter i psykisk helsetjeneste opplevde fragmenterte tjenester, noe som ledet til usikkerhet og frustrasjon. Mangelfullt samarbeid resulterte også i utilstrekkelig rehabiliteringstjeneste og forlenget institusjonsoppholdet for eldre pasienter. Konklusjon: Å rette oppmerksomhet mot maktubalanse og forskjell i fagperspektiver mellom pasienter og fagfolk og mellom ulike fagpersoner kan bidra til bedre vilkår for å oppnå godt samarbeid. Det trengs organisering som ivaretar og understøtter informasjonsdeling, gode samarbeidsrelasjoner og praktiske rammebetingelser for integrert samarbeid med pasienter og mellom fagpersoner. Nøkkelord: Integrert helsearbeid, Tverrfaglig samarbeid, Pasienthjelperforhold