Å tisse uten bleie<subtitle>Det litterære barnets handlingsrom i tre småbarnsbøker med tissing som motiv</subtitle>

Abstract

Denne artikkelen undersøker tre småbarnsbøker som handler om barn som må tisse. Selv om motivet kan virke ukomplisert, rommer det spenninger. Å tisse er naturlig, men det er bestemte normer knyttet til hvordan det skal foregå når barnet vokser til. Derfor er motivet tett knyttet til sosialisering. Å tisse uten bleie er en vesentlig del av å bli et større barn, og kan innebære både sårbarhet og mestring. At motivet på utpreget måte er kroppslig, harmonerer godt med små barns kroppslige væremåte (Merleau-Ponty, 1994; Løkken, 2004). I analysene viser jeg hvordan de litterære småbarna i de utvalgte bøkene er handlende og lekende barn som selv tar eierskap til kroppen sin. Mestring oppnås ikke ved å følge de voksnes oppfordringer, men gjennom lek. Det er gjennom leken at barna griper og utvider handlingsrommet sitt.

Keywords

• småbarnslitteratur
• kroppslighet
• bleieslutt
• sosialisering
• lek
• handlingsrom