Historisk Tidsskrift (Oct 2022)
Friluftsliv, idrett eller sport?<subtitle>Mening og begrepsbruk i Den Norske Turistforenings årbøker, 1868–1979</subtitle>
Abstract
I denne artikkelen diskuteres det hvordan forfatterne i Den Norske Turistforenings årbøker i perioden 1868–1979 tillegger mening til turer i natur. Hovedfokuset er rettet mot hvordan denne meningskonstruksjonen forholder seg til begrepene «idrett», «sport» og «friluftsliv». Slik kartlegges en betydningsfull gruppes meningsdannelse knyttet til friluftsliv i et historisk perspektiv. Funnene i undersøkelsen tyder på at for skribentene har det hatt liten eller ingen betydning hvorvidt turene har blitt omtalt som idrett, sport eller friluftsliv. Begrepet «friluftsliv» er svært lite brukt i perioden 1868–1920, hvor «sport» var den foretrukne termen. Uavhengig av språkbruk tillegger skribentene mening til sine turer blant annet gjennom fortellinger om kroppslig utfoldelse, naturopplevelse, nasjonalfølelse, åndelig og legemlig sunnhet, samt aktivitetens verdi i seg selv. Skribentene som skriver etter Nansens tale «Friluftsliv» i 1921, er i liten grad opptatt av Nansens betoning av naturopplevelse fremfor konkurranse som distinksjon mellom sport/idrett og friluftsliv. Det er med andre ord ikke belegg for å si at det etter talen skjedde et skifte. Nansens tanker ser tvert imot ut til å ha lite resonans blant skribentene i årbøkene. Gjennom deres utsagn blir det ikke gjort grunnleggende, meningsbærende distinksjoner som konstituerer friluftsliv som noe vesentlig annet enn idrett/sport. Fortellinger om en friluftslivstradisjon som kan spores ubrutt fra Nansen til våre dager, kan i så måte, på et diskursivt nivå, forstås som en opphavsmyte hvor én persons innflytelse overdrives. Som praksis har turer i natur, for turens egen del, tradisjon tilbake til tidlig på 1800-tallet. Diskursivt har måten mange snakker om friluftsliv på i dag, som noe vesentlig annet enn idrett/sport, spredd seg gradvis i Norge fra rundt 1970.
Keywords
