En vanskelig forfatter? Å få Cora Sandel hjem til Tromsø

Abstract

Sammendrag Artikkelen tar for seg musealisering av forfatteren Cora Sandel (pseudonym for Sara Fabricius, 1880–1974) i Tromsø. Sandel bodde i Tromsø da hun var ungdom, og en rekke av hennes verk har sin handling herfra. Målet med artikkelen er å bidra i diskusjonen rundt hvordan en forfatter blir del av et steds identitet, og altså kommer «hjem» i utvidet forstand. Utgangspunktet er den mediale diskursen fra 1974 til 2006, dvs. fra hun døde til hun fikk en gate oppkalt etter seg. Gjennomgangen av avisene viser at en større synliggjøring av Sandel i hele perioden har blitt diskutert, men bare delvis nådde frem. Analysen får frem fire hovedfortellinger som kan forklare hvorfor forsøk på å få Sandel «hjem» ofte tok lang tid: 1) selv om hun ble ansett som viktig for byens identitet, var hun ikke viktig nok for å bli varig minnet, og andre fortellinger dominerte over hennes; 2) unge Sara, forfatteren Cora og hennes litterære figurer ble knyttet til kritiske syn på byen; dette ble forsterket av Saras sørnorske, borgerlige bakgrunn; 3) respekt for hennes privatsfære, etter Sandels egne ønsker; 4) kjønnsdimensjonen i en by der det ikke finnes noen statuer av navngitte kvinner og få veier har kvinnenavn. Til slutt kan man stille spørsmål om prosessen har blitt påvirket av at hun døde i en tid da bevissthet rundt nordnorsk identitet ble styrket.

Keywords

• Cora Sandel
• Tromsø
• nordnorsk identitet
• musealisering
• North Norwegian identity
• musealization