Edda (Mar 2022)
Oppkokt mat på bryllupsfat? Den danske bryllupsdiktningens fortsatte blomstring på 1700-tallet. Med en liten ekskurs om «Den store kjærlighetskjeden»
Abstract
Sammendrag Dansk litteraturhistorie, bd. 3 (1983), konstaterer at leilighetsdiktningen fra 1700 av befinner seg i oppløsning. I virkeligheten blomstret den til omkring 1800. Det var borgerlige og folk i håndverkskretser, ikke lenger aristokratiet, som ga i oppdrag å komponere smigrende dikt om sine bragder. Metapoetiske, genrekritiske innslag i diktene problematiserer gjerne genrens panegyriske, hyperbolske lovmessighet. Men denne selvironiske holdningen og brodden mot «barokke» stiltendenser var genretypisk allerede siden Horats og Boileau. Denne pseudokritikken ble i bryllupsdiktene simpelthen anvendt for å fylle opp tekstene. Artikkelen vil med fokus på den danske bryllupsdiktningen fra 1700-tallet demonstrere genrens mangfold og fleksibilitet til tross for at denne oppdragsdiktningen helt fram til romantikkens begynnelse anvender seg av barokke topoi og former. Et interessant innslag er «Den store kjærlighetskjeden» (Cole Porter i sin parodi av den: «Birds do it, bees do it, le’s fall in love!»). Denne topos er kjent allerede i antikken og utbredt i hele Europa siden renessansen, den har nyplatonske implikasjoner. I ly av den kunstneriske lisens formidler den en mer pragmatisk seksualmoral enn den offisielle kirkelige. Genren kan ikke frakjennes estetisk verdi og samfunnsmessig betydning. Men under geniestetikkens press kollaberte denne 2000-årige, håndverksmessig dyrkede genren etter 1800.
Keywords
