Øyeblikksbilder fra femtitallspsykiatrien: Restitusjon og kaos i Stella Danners Jeg var sinnssyk

Abstract

Stella Danners Jeg var sinnssyk (1955) fikk gode kritikker, blant annet fra toneangivende psykiatere. Boken var en selvbiografisk sykehistorie, utgitt under pseudonym. Dens litterære kvalitet ble sagt å være på nivå med Amalie Skrams asylromaner. I vår tid er boken så godt som helt glemt. Artikkelen vektlegger både de ulike litterære grepene i teksten og de mer eksplisitte referansene til datidens psykiatri, som beltelegging, insulinsjokk og tanntrekking. Ved hjelp av Arthur Franks The Wounded Storyteller bestemmes boken genremessig til å være en restitusjonsfortelling (frisk-syk-frisk). I 2004 gav Merete Wiger (Stella Danners virkelige navn) ut teksten «Da jeg ble gal i Kongsvinger». Der beskriver hun i detalj flere episoder fra boken (men uten å referere til den). Konklusjonen er her en annen: For å bli utskrevet tildekket hun sin galskap. Men i 1955 mente både hovedperson og kritikere at hun var helbredet. 2004-teksten rokker ved genrebetegnelsen restitusjonsfortelling og antyder at den kan dekke over en kaosfortelling.

Keywords

• psykiatrihistorie
• Merete Wiger
• Arthur Frank
• Stella Danner
• History of psychiatry
• Merete Wiger