Petroleumsdykkere: En historie om omsorg og kameratskap<subtitle>Fortellinger fra petroleumsdykkingen mellom 1966 og 1980</subtitle>

Abstract

For å bygge opp og utvikle den norske oljeindustrien gjennom 1970-årene, var Norge helt avhengig av petroleumsdykkere. Dykkerne utførte grensesprengende arbeid på oppdrag for petroleumsindustrien ute i havet og ved bygging av store betonginstallasjoner i norske fjorder. I 1967 slo norske myndigheter fast at dykkevirksomheten skulle foregå under regulerte former og at dykkernes sikkerhet og helbred skulle ivaretas. Myndighetene satte krav om at dykkeoperasjoner skulle godkjennes av myndighetene før de kunne igangsettes. I praksis skjedde ikke dette. Dykkere forteller at alt var tillatt og opp til selskapene. Petroleumsdykkere jobbet på stadig større dybder ut fra industriens behov. Det ble eksperimentert med dykketabeller og gassblandinger ble tilpasset og prøvd ut. Store arbeidsanstrengelser ble utført på lange arbeidsøkter, langt vekk fra myndighetenes kontroll. Ute i havet levde gjerne dykkerne tett på hverandre over lengre perioder og som regel hadde de arbeidskontrakter av kortere varighet. Det var ikke kultur for å si fra om ugreie forhold, noe som ble sett på som svakhet, og veien var kort til å bli avskiltet som dykker. I dette arbeidsmiljøet utviklet det seg et unikt og tett arbeidskollektiv som var preget av kameratskap og omsorg i arbeidssituasjonen. Uten at arbeidskulturen framsto som myk, var det å ta vare på seg selv og arbeidskollegaen helt nødvendig og det beste sikkerhetskortet da myndighetene sviktet med å gi dykkerne et tilstrekkelig arbeidsvern.

Keywords

• Petroleumsdykkere
• nordsjødykkersaken
• Nordsjøen
• oljehistorie
• arbeidere
• Deep sea divers