«Vi er ingen selskapsdamer»: Førstelinjeansattes legitimering av nedprioritering av omsorg i hjemmetjenestene

Abstract

Bakgrunn: De siste årene har det vært økt oppmerksomhet på å få kontroll på ressursbruken i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I artikkelen presenterer vi en etnografisk studie av prioritering i praksis – med søkelys på hvordan ansatte i hjemmetjenestene selv er med på å utøve og forme prioriteringspraksiser gjennom sitt daglige arbeid. Metode: Analysen bygger på etnografisk feltarbeid i hjemmetjenesten tre ulike norske kommuner – en by, et tettsted og en landkommune. Totalt seks uker med observasjon og samtaler i følge med om lag 40 ansatte gjennom deres arbeidsdag. Hovedresultater: Ulike faktorer fører til at førstelinjeansatte i hjemmetjenesten aksepterer og legitimerer beslutninger som er fattet, selv om de ikke er enige i dem. Studien identifiserer følgende styrende forhold (Smith, 2005) som forklaring på dette: 1) Omsorgsarbeid rangeres som «ikke faglig» arbeid, 2) ny teknologi (digitale arbeidslister) utvider mulighetene for å styre og overvåke ressursbruken, og 3) prioriteringer formes i og av arbeidsfellesskapet/kollegiet (press på gjøre likt) og i mindre grad individuelt. Konklusjon: Opplevelsen av et stadig økende press på tjenestenes ressurser og frykt for sanksjoner gjør at ansatte i tjenestene inntar en rolle som «lydige byråkrater» (Nyseter, 2015). Studien viser også hvordan fagansatte kan ha egeninteresse av å støtte opp stramme føringer fra arbeidsgiveren (Liljegren, 2012).

Keywords

• Prioritering
• hjemmetjenester
• kommunal sektor
• skjønn
• førstelinjeansatte
• bakkebyråkrater