Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift (Jan 2018)

The Bergen approach to public administration and political organization

  • Johan P. Olsen

DOI
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2018-04-03
Journal volume & issue
Vol. 34
pp. 188 – 206

Abstract

Read online

Dette essayet tar utgangspunkt i arbeidet med å bygge opp faget Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen på slutten av 1960-tallet og ut over 1970-tallet, med Knut Dahl Jacobsen som “the founding father”. Arbeidet med å utforme et forskningsprogram og et utdanningstilbud tok sikte på å skape en teori-basert, empirisk tilnærming til studiet av offentlig administrasjon og politisk organisering. Dette innebar utvikling av en relativt unik kombinasjon av organisasjonsteori og demokratisk teori. Arbeidet hadde en solid forankring i statsvitenskapen, men det tok likevel form av en oppbygging av et eget fag og etter hvert et eget institutt. I ti punkter diskuterer jeg noen av de grunnleggende premissene – teoretiske ideer, forskningsspørsmål, normative standarder og faktiske antakelser – som skulle rettferdiggjøre denne spesielle tilnærmingen til studier av offentlig administrasjon og politikk, til forskjell fra det statsvitenskap, sosiologi, økonomi og jus hadde å tilby. Mye er forandret i løpet av det halve århundre som har gått siden oppstarten. Det gjelder både studieobjektet, organisasjonsteorien og demokratisk teori. Faget står derfor nå overfor både teoretiske og praktiske veivalg. For det første, utpensling av en faglig identitet og en akademisk profil som gjør det mulig å videreutvikle fagets teorigrunnlag og rettferdiggjøre et eget institutt. For det andre å frembringe kunnskap praktikere finner nyttig, også i situasjoner hvor det er betydelig uenighet om hva “nyttig” betyr og impliserer. Mitt siktemål med essayet er dels å bidra til den faglig hukommelsen, og dels å bidra til en debatt om mulige veier fremover for et spennende faglig prosjekt. Mer enn noen gang er det viktig å forstå hvordan politisk-administrative organisasjon og organisering kan bidra til demokrati og sivilisert sameksistens i en turbulent verden.