Det nordnorske stedet i Roy Jacobsens <i>Det nye vannet</i> (1987)

Abstract

Jeg vil analysere Roy Jacobsens Det nye vannet med oppmerksomheta vendt mot et forholdsvis nytt fenomen innafor litteraturvitenskapen, nemlig interessen for rommet. Som litteraturviteren Frederik Tygstrup påpeker i artikkelen “Det litterære rum”, har litteraturvitenskapen helt siden Aristoteles’ teoretiske avhandling Poetikken ansett tida som det strukturerende grunnelement i fortellinga. Det vil si at fokuset har vært retta mot komposisjonen av begivenhetene i et tidsmessig forløp, mens rommet i liten grad har blitt tilgodesett med oppmerksomhet. I dag anser man imidlertid i større grad enn tidligere rommets karakter som medbestemmende i hvilke handlinger, situasjoner og tenkemåter som er mulig innafor det samme rommet. Med dette utgangspunktet vil jeg undersøke noen av de konsekvenser jeg mener å se følger av at handlinga i Det nye vannet er lagt til Nord-Norge. I arbeidet vil jeg nærme meg det nordnorske fra det mer allmenne. Jeg vil altså starte ved å anslå tekstens tematikk, hvor vi kommer til å se at forandring, og redsel for sådan, står sentralt. Deretter vil jeg komme inn på Jacobsens nordnorske sted i forhold til denne tematikken. Romanen handler blant annet om møter mellom mennesker med ulike tanke- og levesett, eller mennesker tilhørende ulike livsrom. Her vil det si møter mellom det urbane og det nord-norske livsrom. I tillegg til å synliggjøre livsrommenes særtrekk, vil jeg også komme inn på møtenes konsekvenser. I den anledning kommer vi til å se at romanen problematiserer tradisjonelle dikotomatiske motsetninger av typen natur – kultur. Jeg vil underveis i arbeidet, og særlig i avslutningskapitlet, argumentere for at forfatteren forfekter nødvendigheta av erfaringsutveksling mellom de to livsrommene. Før jeg kommer inn på romanen, vil jeg imidlertid presentere den teori om rommet i litteraturen jeg vil anvende. 67

Keywords

• Roy Jacobsen
• Det nye vannet
• Nord-Norge
• Rom som grunnelement