Tilknytning og løsrivelse i Karl Ove Knausgårds Om våren

Abstract

I denne artikkelen drøfter jeg hvordan Karl Ove Knausgårds roman Om våren (2016) kan leses i dialog med tidens mest innflytelsesrike retning innen utviklingspsykologi og parterapi: tilknytningsteori (attachment theory). Etter en kort presentasjon av tilknytningsteorien viser jeg hvordan Knausgård forankrer spørsmål om tilknytning stilistisk og litterært, deretter hvordan romanen skildrer dynamikken mellom to prosesser: tiknytning til fortellerens datter og løsrivelse fra ektefellen. Jeg argumenterer for at romanen gjør «tilknytning» til et løsenord for psykisk helse og liv overhodet, og viser hvordan den delvis bekrefter tilknytningsteorien, delvis gjennomfører en mer spesifikk litterær og mytologisk utforskning av mellommenneskelige relasjoner hinsides tilknytningsteorien. Ikke bare beskriver romanen ulike former for tilknytning og løsrivelse; den peker også på hvordan forknytning og blinde vekstkrefter ser ut til å utspille seg i tilknytningsteoriens blindsone. Med formuleringer som peker mot filosofisk nymaterialisme, synliggjør romanen både tilknytningsteoriens relevans og begrensninger. Artikkelen demonstrerer hvordan fagpsykologi og litteratur kan supplere hverandre for å belyse psykologiske problemstillinger.

Keywords

• Karl Ove Knausgård
• tilknytning
• deiksis
• autofiksjon
• psykologi
• nymaterialisme