Tidsskrift for Kjønnsforskning (Mar 2020)
Fra #metoo til sex i arbeid(et)
Abstract
I 1992 publiserte vi resultatene fra et kollektivt forskningsprosjekt om seksuell trakassering i boken «Sex i arbeid(-et)» (Brantsæter og Widerberg 1992). Det vi fant ble ikke tematisert, hverken i annen forskning eller i politikken. Var vår forståelse av «fenomenet» en annen enn den #metoo idag gir uttrykk for, eller er det situasjonen som nå er så annerledes? I denne kommentarartikkelen gjøres det rede for de metoder og teoretiske verktøy vi mot slutten av 80-tallet tok i bruk og utviklet for å kunne studere seksuell trakassering. Det var da et nybrottsarbeid, både vedrørende metoder og definisjoner som dog fortsatt holder mer enn mål. Det argumenters for at det i dag heller er situasjonen enn forståelsen av «fenomenet» som er annerledes; forekomsten av sosiale medier, utgangspunktet i yrkesgrupper og arbeidsplasser – som gjør det til et kultur- og strukturspørsmål – og sist, men ikke minst likestillingskampens gjennomslag på bakkeplan. Det varierte mangfoldet som likestillingsarbeidet her kommer til uttrykk på i kommunene, organisasjonene og arbeidsplassene, kan også forklare hvorfor #metoo har fått ulikt gjennomslag i de ulike nordiske landene. Kvinneforskernes ulike rolle her løftes også frem som en mulig forklaring.
Keywords
