Instrumentelt turistspråk eller interkulturell dannelse? Om fremmedspråkfagets formål i dag og frem mot 2030

Abstract

Fremmedspråkfaget har lenge hatt et todelt formål: Det skal ha en nytteverdi, først og fremst i form av kommunikative ferdigheter, og det skal ha en allmenndannende funksjon, bl.a. gjennom tilegnelse av kunnskap om kultur og samfunn i målspråksområdet. Fra og med læreplanen for fremmedspråk i Kunnskapsløftet (2006) er det også tydelig uttrykt at dannelsesdimensjonen omfatter utvikling av interkulturell kompetanse. Denne artikkelen drøfter hvordan fagets todelte formål vil kunne forstås og realiseres i fremmedspråksundervisningen fram mot 2030. Drøftingen tar utgangspunkt i en analyse av dagens situasjon, der trenden med å stykke opp lærestoffet i håndterbare enheter og å vektlegge sterkest det som kan måles mest presist, kan gjøre at ikke-målbar kompetanse som interkulturell dannelse får en relativt svak posisjon. Det argumenteres for at pågående endringer i samfunnsutviklingen og i europeisk utdanningspolitikk vil kunne åpne for en jevnere balanse mellom nytte- og dannelsesperspektivet i faget i fremtiden. Blant disse endringene er 1) en dreining mot et mer holistisk kunnskapssyn, 2) en stadig økende heterogenitet i elevmassen, 3) større bredde i fremmedspråkstilbudet og 4) et økt fokus på flerspråklighet. Artikkelen ser nærmere på disse fire endringsprosessene og diskuterer på hvilken måte de kan og bør påvirke fortolkningen av fremmedspråkfagets todelte formål i årene som kommer.