Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift (Jan 2017)
22. juli-kommisjonens analyse, vurderinger og konklusjoner
Abstract
Sammendrag Terrorangrepene 22. juli, 2011 («22/7»), mangler sidestykke i norsk kontekst. Angrepene kom uventet. 22.juli-kommisjonen fikk den krevende oppgaven å besvare hva som skjedde og hvorfor. Rapporten fikk mye oppmerksomhet og dens analyser, vurderinger og konklusjoner ble i det store og hele akseptert og anerkjent av myndighetene, media og opinionen for øvrig. Men hvordan går en frem for å besvare spørsmål om svært uventede hendelser, og hvordan vurdere aktørenes respons? Kommisjonsrapportens egne analyser og vurderinger har i liten grad vært diskutert, og det som har vært av kritikk har i liten grad bygget på forskningsbaserte analyser av det faktiske innholdet i rapporten. Artikkelen gjør det gjennom en tekstanalyse av kommisjonens tolkning av egen oppgave og dens analyse av politiaksjonen Utøya med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske og beslutningsteoretiske perspektiver. Analysen finner at kommisjonen i tolkningen av egen oppgave viste til ulike hensyn og perspektiv som er til dels motstridende. Denne flersidigheten er langt på vei borte i dens analyse av politiaksjon Utøya. Det primære formålet er å analysere for å forklare og vurdere resultatet av politiaksjonen, særlig sentralt er å vurdere om aktørene burde ha handlet annerledes. Artikkelen finner at kommisjonen i spørsmålet om ansvar er uklare på hva og hvor mye som kan tilskrives henholdsvis systemet og personene i systemet. Videre bygger kommisjonens analyse og vurderinger tidvis på informasjon de involverte ikke kunne ha på det daværende tidspunkt – post-kunnskap blir til pre-kunnskap. Dermed blir vurderingene gjort på feil grunnlag, dersom målet er å gjøre vurderingene ut i fra det situasjonsbildet aktørene hadde. Artikkelen viser viktigheten av at offentlige undersøkelseskommisjoners analyser, vurderinger og konklusjoner ikke godtas uten videre, men blir gjenstand for forskning og kritisk debatt.
Keywords
