Bak gardinene<subtitle>Kvinnelige mønstertegnere hos Th. Lunde og Hjula Væveri 1910–1938</subtitle>

Abstract

Tidlig på 1900-tallet var det stor tekstilproduksjon i Norge. Tekstilene var både håndvevde og maskinvevde, og mange kvinner var dypt involverte i produksjonen på profesjonell basis. Vi har undersøkt bakgrunnen til kvinnene som laget mønstre til tekstiler ved bedriftene Th. Lunde og Hjula Væveri, som henholdsvis var en håndverksbedrift og en bomullsfabrikk. Hvem var disse kvinnene, hvilket arbeid utførte de, og hva var deres utdannelse, kompetanse og sosiale relasjoner? Det blir undersøkt om – og i så tilfelle hvordan – det er mulig å finne noen sammenheng mellom kvinnenes kjønns- og klassetilhørighet og den anonymiteten som vi i dag mener kjennetegner de kvinnelige mønsterprodusentene. Tekstilproduksjon var et av de første områdene hvor kvinner kunne ta høyere utdannelse, og dermed fikk de innpass i flere yrker. I artikkelen blir det argumentert for at det likevel var forhold som gjorde kvinner mindre synlige enn menn. Kvinnene var ofte kortvarig knyttet til bedriftene som mønstertegnere, før de gikk over til andre arbeidsfelt. I parsamarbeid var det vanlig at kvinnene vevde eller broderte mønstrene mennene hadde tegnet. Kvinnene ble minst synlige av de to. Usynligheten ble forsterket av at kvinner skiftet navn ved giftermål, og dermed blir de vanskeligere å gjenkjenne i kildene. Tekstilproduksjon og mønstertegning åpnet veien for kvinner inn i yrkeslivet, men det gjenstår fortsatt et arbeid med å løfte dem frem i historien.

Keywords

• kvinner
• tekstil
• design
• yrker
• women
• textile