Kunstnere og kunstprogram i skolen

Abstract

Stortingsmelding 18 (Meld. St. 18 2020-2021) så vel som offentlige rapporter og evalueringer etterlyser elevenes medvirkning og langsiktige kunst/skolesamarbeid i Den kulturelle skolesekken. Denne artikkelen undersøker muligheter og utfordringer i fem langsiktige og elevaktive kunstprogram i fem ulike skoler i Norge, og er gjennomført i samarbeid med ti kunstnerne. Den undersøker a) hvilke erfaringer kunstnerne gjorde seg gjennom sin langsiktige og elevaktive kunstpraksis i skolen, og b) om og hvordan modellene Kunstprogram og Kunstnerlærerens kompetanse var nyttige for kunstnerne i gjennomføring av kunstprogrammene. Forskningsmaterialet referer til kunstnernes egne refleksjons- og sluttrapporter, og kunstpraksis dokumentert gjennom forskerens logg tilknyttet observasjon, veiledning, praksisbesøk og fellessamlinger med de ti kunstnerne. Videre henvises det til kontekstuelle teoristudier relatert til kunst i utdanningen, Den kulturelle skolesekken og kunstnerlærere. Studien viser at kunstnerne opplevde at kunstprogrammene ble godt mottatt og ble verdsatt av elever og lærere. Samtidig fant vi at det finnes uutnyttet potensiale i partnerskap mellom kunstnere og lærere/skoler. Det ble avdekket et behov for en rolleavklaring og et tettere samarbeid mellom kunstnerne og lærere, og på den måten knytte kunstprogrammene nærmere skolekonteksten og skolens øvrige innhold. Samtaler og refleksjon tilknyttet modellene Kunstprogram og Kunstnerlærer ble opplevd som nyttige for utvikling og gjennomføring av de fem langsiktige kunstprogrammene. Dette i særlig grad fordi det skapte et felles vokabular og gav mulighet for å snakke om både ulike roller og utfordringer tilknyttet arbeidets form og innhold. Forsidebilde: Marit Ulvund