Den norske regjeringens diskursive muliggjøring av koronapolitikken<subtitle>Et Foucauldiansk perspektiv</subtitle>

Abstract

Ved hjelp av en diskursanalyse undersøker jeg hvordan den norske regjeringen muliggjør drakoniske tiltak gjennom sin konstitusjon av koronapandemien. Fire diskurser identifiseres: en krisediskurs, en krigsdiskurs, en dugnadsdiskurs og en ekspertisediskurs. Førstnevnte maler et bilde av Norge i en alvorlig krise sammenlignbar med annen verdenskrig, den andre konstituerer krisen som en krig og viruset som en fiende, den tredje krever oppslutning rundt et smittevernfellesskap og frivillig deltakelse i dugnaden og den fjerde gir råd til borgerne og legitimerer samtidig regjeringens visjon av pandemien som objektiv. Diskursene har både liberale og autoritære funksjoner, for gjennom å etablere en subjektposisjon som smitteverner åpner diskursene for a) liberal selvstyring og b) lojalitet med regjeringens autoritære tiltak.

Keywords

• Biopolitikk
• styring
• diskursanalyse
• subjektposisjon
• Covid-19
• Biopolitics