Teoriens manglende plass i praksissamtalen

Abstract

I denne artikkelen settes søkelyset på praksissamtalen som gjennomføres når lærerstudenter er i praksis. Studentgruppen møter praksislærer på praksisskolen og faglærer fra høgskolen etter en planlagt og gjennomført undervisningsøkt. En av intensjonene i en integrert lærerutdanning er å utvikle lærerprofesjonalitet ved å koble praksis og teori. Gjennom fokusgruppeintervju med to studentgrupper undersøkte vi problemstillingen: Hvordan opplever og forstår lærerstudentene praksissamtalens hensikt, innhold og kontekst? Teoretisk utgangspunkt for analysen var ulike tilnærminger til profesjoners kunnskapsgrunnlag og litteratur om relasjonsaspektet i faglige dialoger. Studentenes sterke vektlegging av relasjonelle og emosjonelle aspekter ved praksissamtalens kontekst og deres manglende forståelse av teoriens plass i samtalen, var iøynefallende i dette datamaterialet. Deres forståelse av praksis og teori som to atskilte verdener bekreftet tidligere undersøkelser. Resultatene viser at utfordringer og støtte må balanseres i den faglige praksissamtalen, slik at det relasjonelle aspektet bidrar til å fremme, ikke hemme, faglige utfordringer i samtalen. Med utgangspunkt i resultatene drøftes studentenes behov for trygghet og trivsel og deres sårbarhet i veiledningssamtaler, opp mot behovet for utvikling av lærerprofesjonalitet gjennom profesjonens allsidige kunnskapsgrunnlag. Artikkelen argumenterer for at det å utfordre kan være en form for støtte, og at ulike kunnskapsformer bør praktiseres i en dialogisk praksissamtale for at studentene skal oppleve helhet og sammenheng i lærerutdanningen. Nøkkelord: praksissamtale, lærerutdanning, lærerprofesjonalitet, teori/praksis, kunnskapsformer, dialog Abstract This article focuses on the student-supervisor conversations that take place when student teachers are out in practice. Following planned teaching sessions at their practice schools, student groups meet with their practice-training supervisors and subject teachers from the college. This helps to fulfil one of the aims of an integrated teacher education programme, which is to develop teacher pro¬fessionalism by connecting practice and theory. Based on focus-group interviews with two student groups, we investigated the question: How do student teachers experience and perceive the purpose of the student-supervisor conversations in practice – the content and context? The theoretical basis for the analysis was various approaches to the knowledge basis of professions, and literature about issues of relations in professional conversations. A striking feature of the material was the great stress the students placed on the relational and emotional aspects of the student-supervisor conversations, and their lack of understanding of the role of theory in the conversation. Their perception of practice and theory as two distinct worlds confirms earlier research findings. The results reveal that there must be a balance between challenges and support in the professional conversations, so that the relational aspect can help to promote rather than inhibit discussions of professional challenges. Based on the results, the discussion highlights the students’ need for security and well-being, and their vulnerability in the supervision conversations, juxtaposed to the need to develop teacher professionalism founded on the profession’s comprehensive knowledge base. This article argues that challenging may be a kind of support, and that both practical and theoretical forms of knowledge are important if students are to experience the totality and connections within teacher education in a dialogical student-supervisor conversation. Keywords: student-supervisor conversation, teacher education, teacher pro-fessionalism, theory/practice, forms of knowledge, dialogue

Keywords

• Praksissamtale - lærerutdanning - lærerprofesjonalitet - teori/praksis - kunnskapsformer - dialog