Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten

Abstract

Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten Anne Lise Ellingsæter & Eirin Pedersen Relativt høye norske fødselstall forklares gjerne med en familiepolitikk som legger til rette for å kombinere jobb og barn. Men direkte statistiske sammenhenger mellom familiepolitikk og fruktbarhetsatferd kan være vanskelig å påvise. Denne studien, basert på unge voksnes egne vurderinger, trenger dypere inn i sammenhengen mellom politikk og atferd: Hvilke økonomiske betingelser må være til stede for at de skal velge å få barn? Inngår familiepolitiske ordninger i disse overveielsene, og i så fall, hvilken betydning tillegges de? Er vurderingene forskjellige for kvinner og menn, og etter klasse? Datamaterialet består av delvis strukturerte intervjuer i 2010 med 90 kvinner og menn innen arbeiderklasse- og øvre middelklasseyrker. Noen hadde allerede fått barn, andre ikke. Å få barn fremstår som lite økonomisk risikofylt blant disse informantene. Familiepolitiske ordninger trekkes i liten grad inn i informantenes konkrete planer og valg om å få barn. Men at familiepolitikken har vesentlig betydning bekreftes indirekte: ordningene tas for gitt. På tvers av klasseskiller utgjør velferdsstatsordningene et sentralt fundament for organisering av foreldreskap. Toforsørgermodellen danner det økonomiske fundamentet for økonomisk trygghet i foreldreskapet, og modellen er bygd rundt de familiepolitiske ordningene. Nøkkelord: familiepolitikk, fertilitet, kjønn, klasse, Norge

Keywords

• family policy
• fertility
• gender
• social class
• Norway