Statlig styring og lokalt handlingsrom i barnevernet

Abstract

Barnevernsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2017 innebar at kommunene fikk et økt ansvar for barnevernet. Samtidig tyder utviklingen på at staten i tiltakende grad forsøker å styre kommunene for å sikre at kommunene oppnår nasjonale mål og ivaretar hensynet til rettssikkerhet og likeverdige tjenester i barnevernet. Det kan oppstå et dilemma mellom myndighetenes ønske om statlig styring på den ene siden og lokalt handlingsrom på den andre siden. Myndighetene ser ut til å balansere de ulike hensynene ved å legge føringer for kommunenes saksbehandling gjennom juridiske og pedagogiske styringsmidler. Artikkelen viser at myndighetene forsøker å styrke den prosessuelle rettssikkerheten i barnevernet ved å lovfeste flere krav knyttet til saksbehandlingen. På samme tid forsøker myndighetene å fremme den materielle rettsikkerheten gjennom faglige anbefalinger, veiledere og retningslinjer som sier noe om hvordan reglene i barnevernloven/forvaltningsloven kan anvendes. Økt krav til dokumentasjon og begrunnelser vil sannsynligvis føre til at barneverntjenesten må bruke mer tid til skriftlig saksbehandling og rapportering til staten. Det er dermed grunn til å forvente en økende byråkratisering av det kommunale barnevernet

Keywords

• Barnevernsreformen
• statlig styring
• lokalt handlingsrom
• juridiske styringmiddel
• pedagogiske styringsmiddel
• Child welfare reform