Døve kvinners merarbeid i møte med barselomsorgen

Abstract

I denne kvalitative studien er døve kvinners erfaringer med barselomsorgen undersøkt gjennom både konsultasjoner og intervjuer som er tatt opp på video. I konsultasjonene på helsestasjonene var den enkelte kvinnen, babyen, helsesykepleieren, tegnspråktolken og forskeren til stede. Ved to av konsultasjonene var også kvinnens partner med. I intervjuene i etterkant av konsultasjonen ble den døve kvinnen intervjuet av forskeren om hvordan hun erfarte konsultasjonen. Intervjudataene utgjør artikkelens empiriske materiale, og tematisk analyse med induktiv koding er benyttet til analyse. Intervjuguiden inneholdt kun spørsmål om kvinnenes erfaringer med barselomsorgen, likevel ble tolk og tolketjeneste brakt på bane av kvinnene. Resultatene viser at døve kvinner opplever merarbeid før, under og etter konsultasjonen. Før og etter konsultasjonen er det merarbeid i samhandling og koordinering med og mellom både helsestasjon og tolketjeneste. I selve konsultasjonen er det merarbeid både i interaksjon mellom kvinne og helsesykepleier, og mellom kvinne og tegnspråktolk. Artikkelen konkluderer med at helsesykepleiere trenger kunnskap om døve, deres barn, norsk tegnspråk og hvordan de kan samarbeide med tegnspråktolker. Aller helst ønsker de døve kvinnene direkte kontakt med helsestasjon og direkte kommunikasjon med helsesykepleiere på norsk tegnspråk.

Keywords

• tegnspråk
• helsestasjon
• tolketjeneste
• helsesykepleier
• tolk
• offentlig tjeneste.