«Vi er jo ikke stonere»: bruk av cannabis og symbolske grenser blant ungdommer vest i Oslo

Abstract

Bruk av illegale rusmidler forbindes ofte med lav sosial klasse og belastede områder i store byer. Det er derfor et paradoks at ungdommers bruk av cannabis, det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge, er høyere i velstående Oslo vest enn i Oslo øst. Få studier belyser hvorfor og hvordan ungdommer fra slike områder bruker cannabis. I artikkelen viser vi hvilke former for cannabisbruk som aksepteres, og hvilke som sanksjoneres negativt blant ungdom fra Oslo vest. Data er kvalitative intervjuer med 20 ungdommer, alle med høy sosioøkonomisk bakgrunn og erfaringer med cannabis. Vi bruker et Bourdieu-inspirert teoretisk rammeverk hvor begrepet «ease» er sentralt, samt teori om symbolske grenser og kjønn. Bruken av cannabis blir regulert av et restriktivt sett normer ved at den (1) må foregå sammen med andre og ikke når ungdommene er alene; (2) det må skje «for gøy», ikke fordi de «trenger det»; (3) og de må ikke bruke stoffet for ofte. Gjennom normsettet etableres symbolske grenser til en stereotyp og avvikende «stoner-identitet». Funnene speiler ungdommenes klasseposisjon, hvor selvsikkerhet og ease er viktig i møtet med noe som har potensial til å bli assosiert med både kriminalitet og sosial marginalitet. Kjønnsspesifikke normer legger føringer på bruken av cannabis. Jentenes bruk innen maskulint definerte kontekster kan gi dem en opplevelse av frihet og åpne for en mer kompleks femininitet. Guttene iscenesetter en «mykere maskulinitet» på en annen måte enn ved hard drikking.

Keywords

• Cannabis
• ungdom
• sosial klasse
• symbolske grenser
• kjønn
• Cannabis