Edda (Jan 2021)
«ute av oss selv»
Abstract
Sammendrag Stein Mehren holdt avstand til den politiske så vel som til den (post)modernistiske orienteringen i norsk litteratur rundt 1970. Artikkelen fokuserer på (re)konstruksjon av selvet og identiteten som tema i diktboken Corona på bakgrunn av Mehrens reevaluering av den kristne mystiske tradisjonen og av tidlige kvinnelige dannelsesromaner, liksom av hans kritiske diskusjon av postmoderne tenkning i essayet Det forseglede budskap (1992). Mens postmodernismen oppfattes som overdrevet rasjonalistisk, finner Mehren hos opplysningstidens kvinnelige forfattere og hos mystikere et sensuelt så vel som metafysisk kreativt språk. Til tross for at Mehren i essayet – ikke uten ambivalens – argumenterer mot (post)modernistenes tomme transcendens, viser nærlesningene av dikt fra Corona vise hvordan et autonomt subjekt er fundert, ikke på språklig fiksert mening, men på en «formørkelse» av ordenes hverdagslige betydning. Denne insistering på den poetisk kreative, i motsetning til den deskriptive, språkfunksjonen åpner for en forsoning mellom den litterære tradisjonen og dekonstruksjonen av denne tradisjonen.
Keywords
