Arbeidsgivers ansvar for likestilling i arbeidslivet

Abstract

Artikkelen utforsker hvordan ledere i politiet og advokatbransjen tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Formålet er å undersøke hvordan ledere forholder seg til hensynet til likestilling ved ansattes bruk av omsorgsrettigheter, slik de blant annet er forpliktet til gjennom aktivitetsplikten som er regulert gjennom likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Empirien er kvalitative intervjuer med ledere i politiet og advokatbransjen om hvordan de forholder seg til ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Analysen viser en tendens til at ledere tilrettelegger på et minimumsnivå, ved å innvilge uttak av foreldrepermisjon eller redusert arbeidstid. Enkelte ledere har imidlertid en aktiv tilretteleggingsorientering, noe som innebærer merarbeid for leder. Artikkelen utforsker det sosiale landskapet aktivitetsplikten og omsorgsrettighetene skal virke i, med utgangspunkt i ledernes kjønnede forståelsesrammer og ulike institusjonelle logikker som idealtyper som gir føringer i organisasjonene. Artikkelens hovedfunn er at ledere i liten grad forholder seg til likestilling når de tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Det er i hovedsak konsekvenser av brudd og fravær for arbeidet som skal utføres, som begrunner ledernes tilnærming. I tillegg har de ulike forventninger til menn og kvinner, som foreldre og som arbeidstakere. Disse forventningene får betydning for lederes tilnærming. Når likestilling i liten grad vektlegges i lederes tilrettelegging for permisjoner og redusert arbeidstid, utgjør kjønnsskjev bruk av omsorgsrettigheter et dilemma.

Keywords

• Ledere
• arbeidsgivers aktivitetsplikt
• likestillingspolitikk
• omsorgsrettigheter
• legalstrategi
• lederes perspektiver