Oppfølging av legemiddel­behandling hos eldre – et spørsmål om kompetanse

Abstract

Eldre som mottar hjemmesykepleie eller bor i sykehjem, har et stort behov for oppfølging av helsetilstanden, fordi de har mange sykdommer og bruker mange legemidler. Sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten har et særlig ansvar for oppfølging av eldre og for å igangsette tiltak ved forverring av deres helsetilstand. Legemiddelbehandling kan bedre helsetilstand og livskvalitet, men kan også påføre eldre en rekke legemiddelrelaterte problemer. Dette kan påføre eldre betydelig sykelighet, økte utgifter for samfunnet og for tidlig død. Både forskning og tilsyn viser at sykepleiere kan ha utilstrekkelig kompetanse til å følge opp legemiddelbehandling. Det kan være uklarhet om hvordan og hva som skal observeres og rapporteres både av virkninger og bivirkninger. Noen ganger har ikke leger tilstrekkelig tid til å følge opp behandlingen på en god måte. Observasjon av legemiddelbehandling lar seg vanskelig utføre hvis pleiepersonalet har manglende kunnskap om hvordan legemidler virker generelt, og på eldre spesielt. I tillegg fokuseres det ofte ikke på denne oppfølgingen, fordi andre praktiske oppgaver må gjennomføres for å dekke pasienters grunnleggende behov.