Veien mot opprør<subtitle>Nytt lys på konflikten mellom Håkon og Skule</subtitle>

Abstract

Konflikten mellom Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson har vært et stadig tilbakevendende tema i norsk middelalderforskning. I denne artikkelen vil det bli sett nærmere på tre problemstillinger. Det tradisjonelle synet om at Skule ble utmanøvrert av kretsen omkring Håkon, vil bli tilbakevist ved å vise til utviklingen av forholdet dem imellom på 1230-tallet og avtalene om maktfordeling som fulgte. Skules begjær etter kongsnavnet er ofte angitt som en underliggende beveggrunn for hans opprør mot kong Håkon. Samtidig er det mange historikere som mener det er den nye sysleordningen fra 1237 som er selve hovedårsaken til Skules opprør. Begge disse tolkningene vil bli imøtegått. Jeg vil også komme med en alternativ tolkning. Det har vært en unison oppfatning om at Skules opprør var dømt til å mislykkes. I artikkelen argumenteres det mot dette synet, blant annet ved å redegjøre for den politiske og militære status rett forut for vårbelgenes nederlag i Oslo 21. april 1240. Det som avgjorde krigen, var utfallet og følgene av slaget i Oslo, et av de få avgjørende slag i Norge.

Keywords

• kongemakt
• riksdeling
• borgerkrig
• monarchy
• division of the realm
• civil war