Åpen forskning og antropologiens status som FAIR

Abstract

Gjennom diverse åpne forskningspraksiser skal forskning gjøres bedre ved å bli mer effektiv, demokratisk, tillitsverdig og verdiskapende. Åpen forskning er en forskningspolitisk bevegelse med spesifikke mål og meninger, som kan forstås som et knippe idéer og praksiser, ideologier og gjøremåter. Betydningen av «åpenhet» i åpen forskning er todelt. Det er både snakk om åpenhet i en praktisk forstand, i form av tilgang til forskningsmateriale og publikasjoner, og om åpenhet i en sosial forstand, i form av at forskning gjøres i dialog eller samarbeid med mennesker som bidrar til eller berøres av den. Denne artikkelen hevder at mye antropologisk forskning allerede treffer den åpne forskningsbevegelsens mål relativt godt. Med tanke på praktisk åpenhet og spørsmålet om datadeling står antropologer overfor en rekke utfordringer som handler om antropologiske feltnotaters særegenhet. Når disse tas i betraktning viser det seg at det er flere grunner til å regne antropologiske data som FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) i betydningen «så åpne som mulig og så lukket som nødvendig». Når det kommer til sosial åpenhet er det mulig å anse antropologisk forskning som allerede åpen i den forstand at den tar utgangspunkt i, og hele tiden forhandles i relasjon til, interessene, problemene eller perspektivene til menneskene som deltar i antropologiske undersøkelser.

Keywords

• åpen forskning
• FAIR forskning
• kvalitativ forskning
• åpenhet
• datadeling
• open science