Stumme ting og påfallende fravær – kjønnsperspektiver i museale praksiser

Abstract

Museumsnettverk for kvinnehistorie har siden 2019 arbeidet med å utvikle et verktøy som sikrer en bedre og bredere representasjon av kvinner, et synlighetsprosjekt som handler om samtidens rett til å finne igjen fortidens kvinner i historiene. Museene er ikke nøytrale organisasjoner, det som er vanlig, virker naturlig, påpekte politikeren og filosofen John Stuart Mill for over hundre år siden. I museets samlinger og utstillinger blir mennesker og gjenstander ordnet ved at materialiteten blir knyttet til kategorier som landegrenser, kjønn, gjøremål og verdi. I samfunnet kan museumsinstitusjonene forstås som dialogiske, med rom for interaksjoner, og som steder hvor demokrati kan utøves. Utviklingsarbeidet i nettverket har resultert i en veiledning med tittelen Museumsverktøy: Håndbok for god kjønnsrepresentasjon i museumsfaglige praksiser. I denne artikkelen undersøker vi denne problemstillingen: Hvilket handlingsrom for synliggjøring av kvinners historie finnes innenfor systemer og praksiser som preger museumsfeltet i dag? Vi tar utgangspunkt i to caser, en fra samlingsforvaltning og en fra formidlingspraksiser. Ved Anno museum studeres katalogiseringspraksis knyttet til delsamlinger ved Kvinnemuseet. Samtidig har Oslo Museum redesignet et tablå i utstillingen OsLove ved Bymuseet og deretter invitert elever i videregående skole til et dialogbasert undervisningsopplegg for å diskutere hvordan kjønn fungerer i en utstilling. Artikkelen munner ut i en diskusjon om hvordan museene kan forbedre praksis basert på konkrete funn i undersøkelsene.

Keywords

• kjønn
• kvinnehistorie
• formidling
• samlingsforvaltning og organisasjonsutvikling
• gender
• woman history