«Dette ble min eneste mulighet».

Abstract

I denne artikkelen utforsker jeg skandinaviske homofile menns motivasjon for å få barn ved hjelp av surrogat i India. Jeg vil argumentere for at kommersiell surrogati i nettopp India framsto som et attraktivt og meningsfullt alternativ i samspill med spesifikke forestillinger hos fedrene om hva det innebærer å få og ha et «eget» barn. Jeg vil vise at «eget» i denne sammenhengen i liten grad handler om å reprodusere egne gener, slik det ofte antas i offentlig debatt. Snarere knytter «eget» seg til forestillinger og idealer tett knyttet opp mot kjernefamilien som kulturell norm for prokreasjon, og det eksklusive parforholdet som den ideelle rammen for å få barn. Transnasjonal surrogati slik det fungerte i India, med stor maktulikhet mellom de såkalte intenderte foreldrene og kvinnene som bidro med egg og graviditet, ga mennene tilgang på kvinners reproduktive tjenester, og en samtidig frihet til selv å definere hvilke relasjoner som oppsto – og ikke oppsto – i kjølvannet av transaksjonen.

Keywords

• Surrogati
• reproduktiv teknologi
• reproduksjon
• slektskap
• homofilt foreldreskap
• Skandinavia