Lønnskartleggingsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven – et effektivt redskap for bekjemping av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn?

Abstract

I 2019 ble det lovfestet en plikt til lønnskartlegging i likestillings- og diskrimineringsloven – ldl. Plikten utgjør en del av arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Lovteksten om lønnskartlegging er bredt utformet og sier lite om hvordan plikten skal oppfylles. I forarbeidene er det anbefalt å kartlegge lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i virksomheten ut fra stillingsgrupper, hvor stillinger som utgjør «samme arbeid eller arbeid lik verdi», plasseres i samme stillingsgruppe og sammenlignes med hverandre. Denne tilnærmingen er lagt til grunn av Bufdir i direktoratets veileder om lønnskartlegging. Uttrykket «samme arbeid eller arbeid av lik verdi» er hentet fra likelønnsbestemmelsen i ldl § 34. Likelønnsbestemmelsen har blitt kritisert for å inneholde vide og uklare kriterier som gir rom for skjønn. Dette reiser spørsmål om dens egnethet som redskap for sammenligning av lønn i forbindelse med lønnskartlegging. I denne artikkelen diskuterer vi hvorvidt og i hvilken grad lønnskartleggingsplikten vil kunne utgjøre et effektivt redskap for bekjemping av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Gjennom en juridisk og en empirisk analyse søker vi å kaste lys over hvilken betydning de vide og til dels uklare kriteriene i forbindelse med inndeling av stillingsgrupper kan ha for oppfyllelsen av lønnskartleggingsplikten. I artikkelen trekker vi også linjer til EUs nye likelønnsdirektiv (Direktiv 2023/970).

Keywords

• lønnskartlegging
• likelønn
• lønnsdiskriminering
• strukturelt diskrimineringsvern
• aktivitets- og redegjørelsesplikt
• Pay audit