Heimen (Jun 2024)
Å telle etniske minoriteter: Helgøy herred 1900 til 1920
Abstract
På slutten av 1800-tallet hadde de sentrale myndighetene ambisjoner om å gjøre folketellingene mer troverdige og vitenskapelige ved å forbedre metodene for datainnhenting og -bearbeiding. Dette påvirket også hvordan de lokale tellerne og herredenes tellestyrer skulle arbeide. Et av målene var å standardisere tellernes praksiser og derved begrense deres individuelle handlingsrom. Samtidig var det nettopp tellernes lokalkunnskaper og personlige skjønn som ble viktig, ikke minst når de skulle klassifisere befolkningen etter etniske kriterier. I denne artikkelen blir folketellingen i 1900, i 1910 og i 1920 fra Helgøy herred i Troms brukt til å diskutere: Hvordan ble instruksene fra Det Statistiske Centralbyrå implementert lokalt, og hvilke følger fikk endringer i skjemaene for framstillingen av herredets etniske profil? Hadde tellerne som gjennomførte tellingene i felten, et handlingsrom til å påvirke framstillingen av herredets etniske profil? Hadde tellerens egen etnisitet sammenheng med hvordan han arbeidet? Det er ikke overaskende at endringer i måleinstrumentene, i dette tilfellet skjemaene i folketellingene, kunne få store konsekvenser for hvordan befolkningens etniske sammensetning ble framstilt. Tellingene av Helgøy-befolkningen er ikke noe unntak. I perioden 1900 til 1920 førte endringer i hvorledes tellingene ble gjennomført til at Helgøy herred først framsto som mer norsk og deretter, med nye revisjoner, som mer samisk. Klassifiseringen av befolkningens etnisitet mellom 1910 og 1920 framstår som ganske konsistent. Et betydelig mindretall – om lag en firedel – endret etnisk status mellom de to tellingene. Tellere som registrerte seg selv som norske, tenderte mot å reklassifisere befolkningen i norsk retning. Tellere med norsk-samisk bakgrunn, derimot, endret oftere befolkningen i samisk/kvensk retning. I artikkelen blir mulige forklaringer på dette drøftet.
Keywords
