Yrkesretting i norskfaget på yrkesfag – et krysspress mellom flere hensyn?

Abstract

Få studier retter oppmerksomheten mot fellesfagene på yrkesfag. Denne artikkelen tar utgangspunkt i fellesfaget norsk og fenomenet yrkesretting. Gjennom individuelle intervjuer med ti norsklærere på flere yrkesfaglige program undersøkes det hvordan erfarne norsklærere oppfatter og vektlegger føringene om yrkesretting i læreplanen i norsk som ble innført i 2020. Formålet er å undersøke hva føringen yrkesretting gjør med kunnskapsinnholdet i norskfaget. De teoretiske perspektivene som benyttes i analysene og diskusjonen, er ulike dimensjoner ved yrkesretting, ideen om betydningsfull kunnskap i skolens læreplaner og begrepet relevans. Studien viser at det først og fremst er i kompetansemålene at norsklærerne finner føringer om at de skal yrkesrette norskfaget. Alle norsklærerne er opptatt av yrkesretting, og de yrkesretter mer enn det forventes i læreplanen. For norsklærerne i denne studien er yrkesretting knyttet til valg av både innhold og arbeidsmetoder. Det som skaper de største utfordringene når norskfaget skal yrkesrettes, er rammefaktorer som ligger utenfor læreplanen og norskundervisningen. Norsklærerne peker særlig på tre utfordringer. Den ene er at samarbeidsprosjekter mellom lærere på tvers av fag lett kan bli for store. Den andre går ut på at norsklærerne har for lite kjennskap til innholdet i elevenes yrkesfag, siden de sjelden ser elevene i aksjon på verksteder, i praksisrom eller ute i praksis. Den tredje er at den nye nasjonale skriftlige eksamenen i norsk på yrkesfag er for generelt yrkesrettet. Diskusjonen plasserer seg i en større debatt om hva formålet og innholdet i fellesfagene på yrkesfag er og bør være. Særlig tar den opp om den læreplanløsningen Norge har valgt, med gjennomgående læreplaner i fellesfag, er en læreplanløsning som går i yrkesfagenes favør.