Fastlegene i samhandlings­reformen

Abstract

Fastlegene utfører en vesentlig del av diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten i Norge. Likevel er det ingen virkemidler i samhandlingsreformen som er rettet direkte mot fastlegene. Artikkelen beskriver ved hjelp av regresjonsanalyser bruken av fastlegetjenester og spesialisthelsetjenester i perioden 2009−2014 for et utvalg av kronikere og en sammenligningsgruppe. Vi finner ikke noe skift i fordelingen mellom de to typene tjenester etter at samhandlingsreformen ble introdusert fra 1. januar 2012. Nøkkelord: Kroniske sykdommer, primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenester