Journal of Linguistics and Language Teaching (Dec 2021)
Omission or Generalization? Subject-Verb Agreement among Young Norwegian Learners of English
Abstract
Abstract (English) This paper investigates affixal subject-verb agreement errors among young Norwegian learners of English. The data are taken from the Corpus of Young Learner Language (CORYL), which consists of texts written by Norwegian learners aged 12–13 and 15–16 years (7th and 10th grade). The figures suggest that some Norwegian learners start out using the base form of the verb as the only present-tense form, then start to overuse the present tense suffix -s. The shift must have started before the age of 12–13 years old but appears to continue after this age. Another topic is to what extent the assignment of agreement features by Norwegian learners may be disrupted by factors such as subject complexity and non-contiguity between the subject head and the agreement-requiring verb. The conclusion is that this may well be the case in a number of instances but that quantitative data in this area may conceal individual learner strategies. It is argued that to properly understand learners’ problems with subject-verb agreement, we need data from numerous longitudinal case studies. Abstract (Norsk) Artikkelen undersøker samsvarsbøyning mellom subjekt og verbal blant innlærere av engelsk med norsk språkbakgrunn. Fokuset er på hvorvidt disse innlærerne bruker grunnformen (infinitiv) eller 3. person entalls -s’en som generell presensform. Dataene er tatt fra the Corpus of Young Learner Language (CORYL), som består av tekster skrevet av norske innlærere i alderen 12–13 og 15–16 år (7. og 10. skoletrinn). Tallene tyder på at en del norske innlærere først generaliserer grunnformen av verbet i presens, for så å gå over til å generalisere -s-formen. Overgeneraliseringa av -s ser ut til å begynne før 12–13-års alderen for en del språkinnlærere, men den er tilsynelatende vanligere blant 15–16-åringene. Et annet tema er om subjekt-verb-kongruens påvirkes av faktorer som subjektets kompleksitet og avstanden mellom subjektets kjerne og det bøyde verbet. Dette kan være tilfellet for en del innlærere, men datagrunnlaget er for svakt til å konkludere på dette punktet. Det pekes imidlertid på at data fra kvantitative tverrsnittsstudier kan hindre individuelle læringsstrategier i å komme til syne, og at en for å virkelig forstå innlæreres problemer med samsvarbøyning, trenger longitudinelle studier av et stort antall språkinnlærere.
