«Vi er med hverandre fordi vi er utlendinger»: Om (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» i skolen

Abstract

Gjentagende ganger har forskning vist at mange unge med minoritetsbakgrunn omtaler seg selv som «utlendinger». I denne artikkelen undersøker jeg hvordan (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» skjer i skolen, og om dette kan forstås som uttrykk for en rasialiseringsprosess. En rasialiseringsprosess forstås her som en sammenveving av ideer, normer og sosiale praksiser, der implisitte forestillinger om rase naturliggjør koblingen mellom hvithet og norskhet. Undersøkelsen er basert på deltagende observasjon og intervjuer med både minoritetselever som har vokst opp i Norge og de som nylig har flyttet til landet, samt deres lærere. Artikkelen belyser hvordan separate introduksjonsklasser og språkklasser kan påvirke elevenes selvforståelse og sosiale spillerom i skolen. Jeg trekker på den postkoloniale teoretikeren Sara Ahmeds beskrivelse av hvordan «den fremmede» blir konstruert i det sosiale møtet, når jeg analyserer konkrete eksempler der minoritetselever opplever å bli andregjort. Analysen viser at minoritetselevene måler seg mot en normativ «norskhet», der hvithet og det norske språket er fremtredende. I artikkelen tolkes dette som en grunn til at minoritetselevene søker bekreftelse på egne identitetsuttrykk hos hverandre. I artikkelen argumenterer jeg for at kategorien «utlending» blir til gjennom en rasialiseringsprosess der romlig separasjon, hudfarge og språk er sentrale komponenter. Artikkelen konkluderer med at unges bruk av kategoriene «utlending» og «norsk» bør forstås i lys av slike rasialiseringsprosesser og ikke bare som noe de gjør seg imellom.

Keywords

• minoritetselever
• introduksjonsklasser
• norskhet
• hvithet
• rasialisering
• minority students