Alzheimerpårørende i møte med omgivelsene

Abstract

Over 100 000 personer i Norge lever med demens. En liten gruppe av disse er diagnostisert før fylte 65 og er dermed i kategorien «yngre med demens». Målet med studien presentert i denne artikkelen, er å utforske ett aspekt av å være pårørende når ens ektefelle har fått en Alzheimerdiagnose i ung alder. Problemstillingen setter søkelyset på å være pårørende og stå i en situasjon preget av omsorg og sorg og samtidig forholde seg til omverdenens spørsmål og innspill vedrørende en slik progredierende, uhelbredelig sykdom. Forskningstilnærmingen er autoetnografisk, og det empiriske materialet består av erfaringer som er opplevd og analysert gjennom en periode på flere år. Et hovedfunn i studien er betydningen av å reflektere over pårørendeerfaringer både alene og sammen med andre. Derigjennom kan en bli bevisst egne reaksjoner og emosjoner og utvikle innsikt og strategier en som pårørende i en krevende omsorgssituasjon kan møte andre med, samtidig som en kan ivareta egne følelser.

Keywords

• alzheimer
• autoetnografi
• demens
• Goffman
• pårørende