«… på nivå og omfang med …» Førstekvalifisering gjennom førstelektorløp – en analyse basert på erfaringer fra lærerutdanningene

Abstract

I denne artikkelen setter vi søkelyset på førstelektorløpet som en vei til førstekvalifisering med utgangspunkt i lærerutdanningen. I henhold til nasjonale retningslinjer skal opprykk til førstelektor være en karrierevei for ansatte «med omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot profesjons- og yrkesfelt, og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid». Førstelektorveien er dermed et alternativ til doktorgraden for personer med omfattende virksomhet rettet mot profesjons- og yrkesfelt. Selv om det i nyere tid har vært en økende oppmerksomhet rettet mot førstelektorkvalifiseringen, er det fortsatt lite forskning knyttet til feltet også innenfor lærerutdanningen, som sammen med helsefag sannsynligvis er de to profesjonsutdanningene som har benyttet seg mest av denne kvalifiseringsmuligheten. Nasjonal statistikk viser at antall førstelektorer er økende, spesielt innenfor de profesjonsutdanningene som tradisjonelt har vært knyttet til de statlige høgskolene. Antall førstestillinger er et viktig kriterium i Norsk organ for kvalitet i utdanningen sitt akkrediteringssystem (NOKUT, 2013), og flere institusjoner søker nå å øke effektivitet og produksjon av førstelektorer gjennom interne kvalifikasjonsprogram (førstelektorprogram). Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) gjennomførte i samarbeid med forfatterne en kartlegging av hvordan institusjonene arbeider med førstekvalifisering innenfor lærerutdanningene. Funnene fra denne kartleggingen inngår fortløpende i vårt bidrag som et uttrykk for generaliserte erfaringer med utgangspunkt i 17 lærerutdanninger for å tegne et bilde av bredden i tilnærmingene til dette kvalifiseringsforløpet. Her går det blant annet frem at mange høgskoler har etablert egne programmer for førstelektorkvalifisering i lærerutdanningene, men at det er stor variasjon i forhold til innhold og organisering. Vi trekker frem ulike innspill som er kommet om å endre ordningen for førstelektorkvalifisering og drøfter situasjonen i lys av kvalifikasjonsrammeverkets læringsutbyttebeskrivelser for syklus 3 og relevant kunnskapsteori. Vi argumenterer for at det er behov for et mer nyansert kunnskapsteoretisk grunnlag når fremtidens veier til doktorgraden/førstekompetansen skal defineres, og ønsker med denne teksten å bidra i denne diskursen.