Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen

Abstract

Sammendrag #Metoo kom til Norge i oktober 2017, og det ble raskt tydelig at både fenomenet og mediedekningen av det innebar potensial for endring og journalistiske utfordringer. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en innholdsanalyse av de første månedene av #metoo-dekningen i seks utvalgte nyhetsmedier og kombinerer den med kvalitative dybdeintervjuer med 12 redaktører og journalister som arbeidet spesielt med saken. Artikkelen er spesielt interessert i hvilke etiske dilemmaer som oppsto i arbeidet med #metoo og diskusjonene rundt disse. Funnene viser hvordan #metoo-debatten introduserer en rekke utfordringer bl.a. knyttet til kildekritiske vurderinger, spørsmål om anonymitet og navngiving samt diskusjoner om hvordan mediene dekker seg selv. De interne diskusjonene kunne være heftige, og vi ser at argumentene for journalistiske og redaksjonelle valg trekker veksler både på profesjonsetikk og perspektiver vi kan kjenne igjen fra allmenn moralfilosofi. Videre går funnene inn i en større diskusjon om kjønn og makt. Strukturfokuset i #metoo-dekningen avdekker at seksuell trakassering ikke er enkelttilfeller, men viser frem en kultur der det har vært akseptert, om enn ikke legitimt, at menn har visse maktprivilegier. Ved å presentere #metoo som struktur, muliggjør journalistikken normendring. Det vokser frem et «før» og et «etter» #metoo der spillereglene og etiske vurderinger endrer seg.

Keywords

• #metoo
• journalistikk
• profesjonsetikk
• kildebruk
• anonymitet
• kjønn