«Man føler seg ikke alene, man kan føle tilhørighet»: Betydningen av nettverk for kvinner i tekniske yrkesfag som empowerment, arbeiderkollektiv og fellesskap

Abstract

Artikkelen handler om betydningen og funksjonen til nettverk for kvinner som kjønnsminoritet i tekniske yrkesfag. Med utgangspunkt i kvalitative data har vi undersøkt kvinnenes erfaringer med kvinnenettverk. Konteksten for studien er det særdeles kjønnsdelte yrkesfaglige arbeidslivet, hvor informantenes yrker har meget lav kvinneandel: 1 % i byggfag og 3 % i bil- og elektrofag. Funnene viser at nettverkenes betydning handler om empowerment, arbeiderkollektiv, identifikasjon med likesinnede og å være rollemodeller som kjønnsminoritet. Nettverkene framstår som felleskap med likesinnede for deling og bearbeiding av erfaringer fra arbeidslivet. Resultatene viser imidlertid at kvinnenettverkene ikke er en beskyttelse mot trakassering. Vesentlig i analysen er Kanters (1977) teori om tokenisme og fordelaktigheten i et mer mangfoldig arbeidsliv og Yoders (1991) kritikk av utilstrekkeligheten i å telle antall kvinner. Lysgaards ([1961] 2001) arbeiderkollektiv med de underordnedes styrke i nettverk, som likevel ikke blir sterke nok, plasserer analysen i en norsk tradisjon.

Keywords

• kvinnenettverk
• yrkesfag
• kjønnsminoritet
• trakassering
• rollemodeller
• Kanter